
Kurs i teknisk analyse for viderekomne
I vårt kurs i teknisk analyse for nybegynnere la vi mye vekt på teknisk støtte og teknisk motstand. Årsaken til dette er at disse er viktige deler av tekniske trender og tekniske formasjoner, noe vi skal gå grundig igjennom i vårt kurs i teknisk analyse for viderekomne. I tillegg skal vi også se på ulike tekniske indikatorer og hvordan du kan bruke disse.
Dersom du trenger en oppfriskning kan du gå tilbake til kurs i teknisk analyse for nybegynnere.
Innhold:
Teknisk analyse
Innenfor teknisk analyse er støtte og motstandsnivåer kursnivåer hvor markedet oppfatter en aksje som enten billig eller dyr. Dette kan føre til at vi får reaksjoner ned fra motstand eller opp fra støtte. Vi kan også få brudd på disse nivåene.
Denne dynamikken mellom tilbudssiden med selgere og etterspørselssiden med kjøpere er selve essensen i teknisk analyse.
Dynamikken er viktig når det kommer til grunnleggende støttenivåer og motstandsnivåer, men det blir langt mer viktig når vi nå skal gå videre med tekniske trender, tekniske formasjoner og tekniske indikatorer i vårt kurs i teknisk analyse for viderekomne.
Anbefalte nettmeglere som er godkjent av Finanstilsynet | ||
![]()
| ![]()
| ![]()
|
Kapitalen din er utsatt for risiko. Andre kostnader kommer i tillegg. For mer informasjon, besøk etoro.com/trading/fees | Kapitalen din er utsatt for risiko. Andre kostnader kommer i tillegg. | Kapitalen din er utsatt for risiko. Andre kostnader kommer i tillegg. |
Tekniske trender
Tekniske trender består av en teknisk støtte eller trendgulv og en teknisk motstand som kalles trendtak. De tekniske trendene kan finnes på flere ulike måter. Den kanskje vanligste metoden er å tegne inn trendkanaler hvor trendgulvet plasseres på nivåer hvor aksjekursen har reagert opp, og trendtaket hvor aksjekursen har reagert ned fra. En annen metode er å bruke en såkalt regresjonstrend. Denne blir beregnet matematisk, noe som sikrer objektivitet i analysen. Vi kan også bruke tekniske indikatorer som glidende gjennomsnitt. Glidende gjennomsnitt har et kort gjennomsnitt og et langt gjennomsnitt, og det er forholdet mellom disse som avgjør hva slags trend aksjen beveger seg innenfor.
Stigende trender
De stigende trendene har det til felles at de har en tendens som peker opp. Altså at aksjekursen over tid stiger. Når det gjelder trendkanaler vil disse være definert av at trendgulvet har blitt testet på minst 3 nivåer. Disse nivåene er på stadig høyere kurser. Samtidig skal også trendtaket ha vært testet minst 2 ganger, også dette på stadig høyere kurser.
Når det gjelder bruk av tekniske indikatorer som glidende gjennomsnitt vil det korte gjennomsnittet bevege seg på oversiden av det lange gjennomsnittet når du analyserer en aksje som er i en stigende trend.
Fallende trender
De fallende trendene er motstykket til stigende trender. Fallende trender gjelder for aksjer som over tid har vist en fallende tendens. Disse finnes ved å tegne inn trendkanaler hvor gulvet tegnes inn på bunner som settes på lavere nivåer. I følge definisjonen må trendgulvet være testet minst 3 ganger. Trendtaket tegnes inn på de fallende toppene. Motstanden i trendtaket skal ha blitt testet minst 2 ganger.
Bruker du glidende gjennomsnitt kan du finne fallende trender når det korte gjennomsnittet beveger seg på undersiden av det lange gjennomsnittet. Hvordan du bruker glidende gjennomsnitt i teknisk analyse går vi nærmere inn på litt senere i vårt kurs i teknisk analyse for viderekomne.
Trading range
En aksjekurs kan ha en flat eller sidelengs utvikling. Dette kalles ofte for trading range eller sidelengs trend. Her vil både trendtak og trendgulv være horisontale. Trendgulvet skal være testet 3 ganger, mens taket skal være testet 2 ganger i følge definisjonen. For langsiktige investorer er trading ranges lite givende, men som navnet indikerer kan disse gi tradingmuligheter.
Sidelengs trender kan ikke finnes med tekniske indikatorer. Grunnen til dette er at de tekniske indikatorene vil gi mange falske signaler hvor det enten signaliseres stigende trend eller fallende trend.
Primærtrend og sekundærtrend
En primærtrend er en langsiktig trend som gjerne går over flere år. En aksjekurs som beveger seg innenfor en trend vil bevege seg både opp og ned. Disse bevegelsene kan igjen danne kortsiktige trenden innenfor primærtrenden. Det er disse som omtales som sekundærtrender eller trend i trenden.
Trendskifter
Trender kan avsluttes ved at aksjekursen beveger seg ut av trenden den har beveget seg innenfor. Disse brudene på motstand eller støtte vil da føre til et trendskifte. Normalt vil fallende og stigende trender gå til en sidelengs trend. Sidelengs trend kan derimot endres til stigende eller fallende trend. En aksjekurs kan også gå fra en stigende trend eller fallende trend til fallende trend eller stigende trend, men, det vanligste er at de først går inn i en sidelengs trend.
Tekniske formasjoner
Tekniske formasjoner er viktige siden disse ofte gir signaler om fremtidig kursutvikling og retning for utviklingen, selv om det finnes noen unntak. De tekniske formasjonene oppstår først og fremst på kort sikt, gjerne over få dager eller uker. Formasjonene har en teknisk motstand og en teknisk støtte. Ofte vil brudd på støtte eller motstand tolkes som salgs- eller kjøpssignaler.
Vendeformasjoner
Vendeformasjoner er tekniske formasjoner som signaliserer at aksjekursen eller indeksen er i ferd med å toppe ut eller bunne ut. Altså gir disse signaler om at vi kan få et trendskifte. Vendeformasjoner er tekniske formasjoner som er forholdsvis enkle å finne på charts, og i tillegg er de kjent for å gi sikre signaler. Dette gjør at mange som driver med teknisk analyse ser etter disse. De sikre signalene gir nemlig gode tradingmuligheter.
Fortsettende formasjoner
Aksjer er ofte inne i tekniske trender, og det dannes tidvis tekniske formasjoner innenfor trendene. Her kan vi ofte komme over fortsettende formasjoner. Dette er tekniske formasjoner som signaliserer at aksjekursen sannsynligvis vil fortsette utviklingen innenfor trenden den allerede er i. Fortsettende formasjoner kan gi viktige signaler som kan brukes til å time kjøp av aksjer som er i en trend eller til å vekte opp en investering i aksjen.
Tekniske formasjoner som ikke angir retning
Det finnes også tekniske formasjoner som ikke angir noen sannsynlig videre retning for aksjekursen. Dette er formasjoner som derimot signaliserer at det kan komme større kursbevegelser. Siden formasjonene ikke angir noen retning for videre kursutvikling er du avhengig av å få et etablert brudd på enten støtte eller motstanden for du kan innta en posisjon. Et brudd på støtten er et salgssignal, mens et brudd på motstanden er et kjøpssignal.
Gaps
Viktige nyheter kan gi store kursbevegelser. Kommer nyhetene når markedet ikke er åpent kan dette føre til at kursen enten begynner langt over eller langt unner forrige sluttkurs. Dette kan også skje når børsen er åpen, men det er mindre vanlig. Ser du på disse bevegelsene på et candle stick chart vil bevegelsen føre til at vi har et åpent område mellom forrige sluttkurs og dagens kurs. Det er dette som omtales som gaps innenfor teknisk analyse.
Common gaps
Common gaps har fått navnet fordi dette er de mest vanlige. Disse oppstår i perioder hvor aksjekursen ikke er inne i en trend. Ofte kan det være nyheter som trigger en større bevegelse opp eller ned. Andre årsaker til kursbevegelsen kan være endring av kursmål hos analytikere, endrede markedsforhold eller lignende.
Fill the gap
Common gaps blir ofte etterfulgt av en kursbevegelse vi kaller fill the gap. Dersom aksjekursen har falt og dannet et common gap vil dette ofte bli fulgt av kursoppgang til nivået hvor vi hadde siste sluttkurs før fallet. Har aksjekursen derimot steget og dannet et gap vil vi ofte se et fall ned til nivået hvor vi har siste sluttkurs før oppgangen.
Breakaway gaps
Breakaway gaps oppstår ofte når vi får brudd på teknisk motstand eller teknisk støtte. Dette kan også skje i forbindelse med brudd ut av tekniske formasjoner eller tekniske trender. Breakaway gaps blir sett på som klare signaler om at aksjekursen vil utvikle seg innenfor en ny teknisk trend.
Runaway gaps
Runaway gaps kan oppstå i stigende tekniske trender eller fallende tekniske trender. Disse blir sett på som signaler om at den pågående trenden blir forsterket. Kjøpere eller selgere som har avventet situasjonen og ventet på en handelsmulighet kan ofte være grunnen til at vi får runaway gaps i aksjerkurser og indekser.
Exhaustion gaps
Exhaution gaps kommer etter perioder med stor kursoppgang. Ofte kan vi se at det er selgere som vil sikre gevinster som fører til et plutselige kursfallet. Ofte tolkes exhaution gaps som signaler om at den stigende trenden aksjekursen eller indeksen har beveget seg innenfor er i ferd med å avsluttes.
Tekniske indikatorer
Det finnes et stort antall tekniske indikatorer som kan brukes til teknisk analyse. Derfor skal vi ikke gå så mye inn på disse i kurs i tekniske analyse for viderekomne. Vi har heller laget egne saker som gir deg en innføring i hvordan du kan bruke indikatorene til å finne tekniske trender, gjøre volumanalyser eller få kjøps- og salgssignaler. Noen av de mest brukte, og som du bør kjenne til er RSI, MACD, glidende gjennomsnitt og Bollinger Bands.
Volumanalyser
Vi nevnte at dynamikken mellom kjøper- og selgersiden er veldig viktig innenfor teknisk analyse. Det gjør igjen at volumanalyse også er viktig. For eksempel vil økende volum bli sett på som et tegn på styrke i en stigende trend. Fallende volum kan derimot signalisere at brudd på støtte eller motstand er et falsk signal. Det finnes også tekniske indikatorer som A/D index og Positive Volume Index som kan brukes til volumanalyse av aksjer.
Algoritmer
Når du skal bruke tekniske analyse i trading og investering er det selvsagt viktig å kunne gjenkjenne tekniske støtter og motstand, formasjoner, og vite hvordan du skal tolke tekniske indikatorer. Men, det skal ikke legges skjul på at teknisk analyse er veldig avhengig av personen som lager og leser analysene. For å kunne trade eller investere basert på teknisk analyse må du ha en algoritme eller en plan for når du skal gjennomføre kjøp eller salg.
Kurs i teknisk analyse for viderekomne – oppsummert
Teknisk analyse er omfattende. Vi kan si at det i grunnen er ganske enkelt å drive med, samtidig finnes det så mange forskjellige tekniske formasjoner og tekniske indikatorer at det er vanskelig å holde kontrollen og huske alt. Å sette et bokmerke på Aksjeskolen kan være en løsning på dette, da kan du enkelt finne frem til den informasjonen du trenger når du har begynt å lage dine egne tekniske analyser.
Bruk det du har lært i vårt kurs i teknisk analyse for viderekomne
TradingView teknisk analyseprogram | ||
![]() |
|
Du kan prøve TradingView Premium gratis i 30 dager. |
Teknisk analyse for viderekomne FAQ
Du kan finne tekniske trender ved å tegne inn støtte og motstandsnivåer for en trendkanal. I tillegg kan du bruke regresjonstrender som utføres automatisk. Tekniske indikatorer kan også vise tekniske trender.
Vi kan skille formasjonene etter hvilke signaler de gir. Vi har vendeformasjoner som signaliserer trendskifte, fortsettende formasjoner som viser at trenden skal fortsette, og formasjoner som gir signal om store kursutslag, men ingen retning.
Nei, fill the gap gjelder for common gaps som er det mest vanlige. Det er viktig å kjenne til de forskjellige typene gaps når du lager tekniske analyse for investering eller trading.
De mest vanlige er RSI, MACD, Bollinger Bands og glidende gjennomsnitt. Det finnes indikatorer som viser deg tekniske trender, eller som gir deg kjøps- og salgssignaler, og som kan brukes til volumanalyser.
Ja, tekniske indikatorer som MACD og glidende gjennomsnitt kan gi deg både kjøpssignaler og salgssignaler. Bruker du RSI som trendindikator kan denne også gi deg kjøps- og salgssignaler. I tillegg finnes det flere andre indikatorer som kan brukes.
Volumanalyse, uansett om du bruker tekniske indikatorer eller ser på volumet i seg selv kan gi deg viktig informasjon om styrke i tekniske trender. Volumanalyser kan også vise styrke på brudd ut av støtter og motstand. Altså er de nyttige for å bekrefte brudd og luke ut falske signaler.