
Shorting
Det er mange misforståelser om hva shorthandel faktisk er. Det er også mange misforståelser om hvordan shorthandel påvirker markedene. Derfor skal vi nå gå gjennom shorting enkelt forklart.
- Hva er shorting
- Instrumenter
- Hvordan fungerer shorting
- Short squueze
- Strategier for shorting
- Oversikt over shortede aksjer
Hva er shorting?
Shorting enkelt forklart er å posisjonere seg for nedgang. Dette gjøres ofte gjennom et aksjelån, hvor en langsiktig investor låner ut aksjer til shorthandel mot et vederlag til en kortsiktig investor som inntar en shortposisjon ved å selge aksjene han låner.
Dersom kursen på aksjene som er solgt short vil shorteren kunne kjøpe disse tilbake til en lavere pris enn hva han solgte dem for. Når aksjene er kjøpt tilbake kan de leveres tilbake til investoren som lånte dem ut.
Når shorteren solgte aksjene som ble lånt mottak han penger for salget. Disse pengene blir så brukt til å kjøpe aksjene tilbake for å dekke inn shorten. Siden kursen etter et fall er lavere vil shorteren ikke bruke alle pengene som ble mottatt fra salget for å kjøpe tilbake aksjene.
Avkastningen fra shorthandel er nettopp denne differansen mellom pengene som ble mottatt fra salget av de lånte aksjene og pengene som ble brukt til å kjøpe tilbake aksjer for å dekke inn shorten.
Dersom aksjekursen stiger vil shorteren måtte kjøpe aksjene tilbake til en høyere pris, noe som medfører et tap.
Kurtasjefri aksjehandel på 16 børser. | |||
![]() |
|
| |
Kapitalen din er utsatt for risiko. Andre kostnader kommer i tillegg. For mer informasjon, besøk etoro.com/trading/fees |
Instrumenter for shorting
Den vanligste formen for shorthandel når det gjelder retail investorer er shorting av aksjer gjennom et aksjelån. Men, det finnes flere andre instrumenter som kan brukes til shorthandel. Mange av disse instrumentene er kompliserte, men de kan også gi en begrenset risiko, noe som er den store fordelen ved å velge kompliserte instrumenter fremfor å shorte aksjer gjennom et aksjelån.
Aksjer
Når du inntar en shortposisjon er risikoen at aksjekursen stiger, og siden en aksjekurs i teorien kan stige uendelig har du også uendelig risiko. På den andre siden kan en aksje kun falle 100 %, noe som gir en begrenset oppside på en shorthandel.
CFD, ETN og ETF
Når det kommer til ikke-profesjonelle investorer kan CFD eller contract for difference , og sertifikater og ETF være et godt alternativ til shorthandle med aksjelån. CFD, sertifikater og ETF for shorting er konstruerte instrumenter, og disse kan settes sammen slik at de stiger i verdi når kursen til det underliggende faller i verdi. En CFD, sertifikat eller ETF for shorting kan ikke få negativ verdi, noe som gjør at risikoen blir begrenset ved shorting med CFD, sertifikater og ETF for shorting.
Opsjoner
Opsjoner er kontrakter som gir rett til å kjøpe eller selge det underliggende instrumentet til en bestemt kurs på et bestemt tidspunkt. Put opsjoner gir rett til å selge det underliggende instrumentet til en bestemt kurs på et bestemt tidspunkt. Denne typen opsjoner stiger i verdi når kursen på det underliggende faller i verdi. Opsjonen kan kun falle til 0 kr, noe som betyr at risikoen ved shorting er begrenset. Det er også mulig å gjøre en indirekte short med opsjoner ved å utstede kjøpsopsjoner, men dette medfører høy risiko.
TradingView teknisk analyseprogram | ||
![]() |
|
Du kan prøve TradingView Premium gratis i 30 dager. |
Hvordan fungerer shorting?
Hvordan shorting fungerer avhengig av hvilken type verdipapir eller instrument som brukes. Som nevnt er det vanligste å shorte aksjer gjennom et aksjelån. Videre finnes det finansielle instrumenter for shorting som gir en begrenset risiko. For å gi deg en mulighet til å bedre forstå forskjellen på disse to forskjellige måtene å shorte på skal vi gå dypere inn på hvordan shorting fungerer med verdipapirlån eller aksjelån, og med sammensatte instrumenter.
Shorting via verdipapirlån
Shorting via et verdipapirlån eller aksjelån er den vanligste formen for shorting. For å innta en shortposisjon via et verdipapirlån er du avhengig av å finne en investor som er villig til å låne ut sine verdipapirer. Som kompensasjon for utlånet mottar investoren som låner ut verdipapirene et shorthonorar når handelen inngås, og renter betalt i ettertid for den perioden verdipapirene ble utlånt.
Når traderen som inntar shortposisjonen mottar verdipapirene fra utlåner blir verdipapirene solgt i markedet. For dette salget mottar traderen salgssummen fra salget av verdipapirene minus kurtasje og honorar for lån av verdipapirene.
Traderen kan i utgangspunktet låne verdipapirene så lenge han ønsker, men siden det påløper rente for lånet vil det kunne bli dyrt over tid. Utlåner kan også kreve å få verdipapirene tilbakelevert på et hvilket som helst tidspunkt. I så fall må traderen kjøpe verdipapirene og levere dem fra seg.
Resultatet fra en shorthandel med verdipapirer finnes ved regnestykket:
- Resultat = salgssum – shorthonorar – kurtasje – renter – kjøpssum
Shorting med sammensatte instrumenter
Vi i Aksjeskolen foretrekker å gjennomføre shorthandler med sammensatte instrumenter som CFD, sertifikater, ETF for shorting eller put opsjoner. Grunnen til dette er at risikoen faller fra teoritisk uendelig til 100 %. Altså risikerer du ikke å tape mer enn det du har investert i CFD, ETN, ETF for shorting eller put opsjoner.
Siden opsjonshandel først og fremst er for profesjonelle aktører skal vi ikke gå inn på dette her. CFD, ETN (sertifikater) og ETF for shorting fungerer derimot på tilnærmet samme måte, og disse er tilgjengelig for ikke-profesjonelle investorer. Altså kan disse være et godt alternativ til investorer som vil shorte, men samtidig begrense risikoen.
CFD, ETN og ETF for shorting er satt sammen slik at kursen beveger seg motsatt av kursen på det underliggende instrumentet. Det betyr at disse vil stige i verdi om verdien på det underliggende instrumentet faller i verdi. Motsatt vil de falle i verdi dersom kursen på det underliggende stiger i verdi. For å lukke en shortposisjon hvor det er benyttet CFD, ETN eller ETF for shorting selger du instrumentet.
Resultatet fra en shorthandel med CFD, sertifikater og ETF finnes ved regnestykket:
- Resultat = kjøpssum – spread – renter og gebyrer – salgssum
Praktisk eksempel med shorting
Shorting er forholdsvis komplisert, og vi kan ikke anbefale shorthandel investorer som ikke har god erfaring med aksjer og verdipapirer. Selve konseptet kan være vanskelig å forstå, så derfor har vi satt opp eksempler med ulike scenarioer for å vise hvordan risikoen er for shorting med aksjer via verdipapirlån og shorting med instrumenter som CFD, ETN og ETF for shorting.
Stigende kurser
Stigende kurser er dårlig nytt for de som har en shortposisjon. Dette medfører nemlig at shorten må dekkes inn ved å kjøpe tilbake aksjene til en høyere kurs dersom det er benyttet short med verdipapirlån. Dersom shorten er gjort med sammensatte instrumenter vil de høyere kursene også medføre tap, selv om du ikke trenger å kjøpe tilbake verdipapir. Med CFD, ETN og ETF selger du ganske enkelt instrumentet når du skal lukke din shortposisjon.
I vårt første eksempel antar vi at du har en shortposisjon som er verdt 10000 kr. Det er ingen gebyrer, kurtasje eller renter som må betales. I det første tilfellet stiger kursen 20 %. I det andre eksempelet stiger kursen 200 %. Dette gjør vi for å vise forskjellen på risiko ved shorting med verdipapirlån og shorting med CFD, ETN og ETF.
Verdipapirlån
Når du inntar shorten via verdipapirlån selger du aksjene som du mottar 10000 kr for. Kursen stiger så 20 %, noe som betyr at du må betale 12000 kr for aksjene for å kunne lukke shortposisjonen. Det betyr at du har et tap på 20 % som tilsvarer 2000 kr.
200 % oppgang
Dersom kursen stiger 200 % vil du måtte betale 200 % mer enn du mottok når du solgte aksjene. Altså må du betale 30000 kr for å dekke din shortposisjon. Det betyr at du har et tap på 200 % eller 20000 kr. Altså har du tapt mer enn du investerte.
Sammensatte instrumenter
Når du inntar en short med CFD kjøper du short CFD for 10000 kr. Siden en short CFD beveger seg motsatt av kursen på det underliggende vil en oppgang på 20 % i det underliggende føre til at verdien på short CFD faller 20 %. Igjen fører det til et tap på 20 % eller 2000 kr.
200 % oppgang
Stiger kursen 200 % når du har en short CFD vil dette føre til at kursen på short CFD faller 100 %. Altså blir din short CFD verdiløs. Grunnen til dette er at verdien på en CFD ikke kan bli negativ. Tapet ditt fra denne shorten er dermed 100 %.
Fallende kurser
Fallende kurser er derimot gode nyheter dersom du har en shortposisjon. Dette betyr nemlig at du vil tjene penger på shortingen. Verdien på aksjen eller verdipapiret som er shortet kan ikke falle mer enn 100 %. Det betyr at eventuell gevinst fra shortsalg er begrenset til 100 %.
Å oppnå 100 % avkastning på en short er så godt som umulig via short med verdipapirlån eller CFD, ETN og ETF. Grunnen til dette er at aksjene som er utlånt til shorting vil bli trukket tilbake dersom et aksjeselskap står i fare for å gå konkurs. Med opsjoner kan du derimot ha en nesten uendelig fortjeneste på salgsopsjoner.
I vårt eksempel har vi shortet aksjer for 10000 kr og kjøpt short CFD for 10000 kr på den samme aksjen. Aksjekursen faller så 20 %.
Verdipapirlån
Når du selger aksjene du skal shorte mottar du 10000 kr. Etter at aksjekursen har falt 20 % vil det koste 8000 kr å kjøpe det samme antallet aksjer tilbake når du skal levere dem tilbake. Det betyr at du har fått en gevinst på 20 % eller 2000 kr.
Sammensatte instrumenter
Igjen vil verdien på en short CFD bevege seg motsatt av kursen på aksjen som er shortet. Du betalte 10000 kr for å kjøpe dine short CFD. Når kursen på aksjen faller 20 % stiger kursen på CFD 20 %. Altså får du 20 % eller 2000 kr mer når du selger dem, og dette er gevinsten din.
Short squeeze
Når det inngås en short via verdipapirlån selges verdipapirene. For å lukke eller dekke inn shorten må de som har shortet kjøpe tilbake verdipapirene i markedet før de kan tilbakeleveres til utlåner.
I enkelte tilfeller kan det være for lite aksjer til salgs slik at shorterne ikke kan kjøpe nok aksjer for å levere dem tilbake. Dette fører til at shorterne byr stadig høyere priser for å kjøpe aksjene, noe som fører til en kraftig kursoppgang.
Det kan være flere årsaker til short squeeze. Det kan komme gode nyheter fra et selskap hvor det er lite omsetning i aksjen, dette kan da føre til at de som eier aksjer vil ha en høyere kurs for å selge.
Større investorer som har lånt ut et stort antall aksjer kan også kreve dem tilbakelevert, og er antallet stort nok vil dette kunne føre til stor etterspørsel av aksjer, noe som igjen betyr høyere kurser.
Strategier for risikohåndtering og shorting
Shorting medfører risiko, og som vi har vist kan du begrense denne risikoen ved å shorte med CFD, ETN og ETF fremfor å gjøre det med et verdipapirlån. Men, det finnes også aksjestrategier som kan gi deg en bedre kontroll over risikoen som følger med en shorthandel.
Risikodiversifisering
Risikodiversifisering betyr å spre risiko over flere investeringer. Ved å shorte flere forskjellige verdipapirer vil du bli mindre utsatt dersom det kommer nyheter som løfter kursen til et av verdipapirene du har shortet.
Stop/loss ordre
Når du driver med shorting er det viktig å vite når du skal dekke inn shorten, både etter et kursfall som gjør at du tjener penger, og når du skal dekke inn shorten etter kursoppgang som gjør at du taper penger. En stop/loss ordre har som hensikt å begrense et tap. Ordren aktiveres dersom kursen på aksjen du har shortet stiger til et bestemt nivå.
Her er det viktig å vite at det ikke er noen automatikk i at du får kjøpt aksjene til den kursen du har lagt inn på din stop/loss. For å få kjøpt aksjene er du avhengig av at noen er villige til å selge på den kursen du tilbyr.
Hedging
Å hedge betyr å sikre, og dette er en ganske komplisert strategi. Den vanligste måten å gjøre en hedge på er å ha en longposisjon og en shortposisjon. Dette gjøres normalt i to forskjellige aksjer, da en longposisjon og en shortposisjon i samme aksje kun vil gi deg utgifter.
I praksis er det vanlig å velge to selskaper som driver innenfor samme sektor. Du kjøper aksjer til en longposisjon i det selskapet du tror kommer til å ha sterkest kursoppgang,. Samtidig sikrer du denne posisjonen ved å innta en shortposisjon i det selskapet du tror kommer til å ha svakest kursutvikling.
Markedsplasser med shorting
![]()
68 % av private investeringskontoer taper penger ved å handle CFDer med denne leverandøren. Du bør overveie om du førstår hvordan CFDer fungerer og om du har råd til å ta høye risikoen for å tape pengene dine. |
Oversikt over shortede aksjer
Shorting FAQ
Helt enkelt forklart er shorting å inneta en shortposisjon som kan gi avkastning dersom kursen på det shortede instrumentet faller i verdi. Altså er det å shorte det samme som å vedde på kursfall.
Shorthandel kan i utgangspunktet gjøres på to måter. Enten ved å selge lånte aksjer eller å kjøpe finansielle instrumenter som er konstruert slik at de stiger i verdi når kursen på det underliggende faller i verdi.
Får å shorte aksjer må du låne aksjene av en investor som er villig til å låne dem ut. Aksjene selges så i markedet. Dersom kursen faller kan aksjene kjøpes tilbake for en mindre sum før de leveres tilbake til utlåner.
Risikoen ved vanlig aksjeshort er at kursen stiger. Denne risikoen er i teorien ubegrenset siden det ikke er noen grense for hvor høyt en aksjekurs kan stige. Risikoen kan begrenses ved å shorte med CFD eller opsjoner.
Det avhenger av om du ønsker å shorte gjennom et aksjelån eller om du ønsker å shorte med CFD, ETN, ETF eller opsjoner. Vi har funnet to nettmeglere som tilbyr shorthandel med CFD, ETN, ETF og opsjoner.
Det finnes nettsider som innhenter data om shortede aksjer fra Finanstilsynet og setter sammen en oversikt over shortede aksjer på grunnlag av dette. Du kan se hvor du finner denne informasjon på vår nettside.
Å dekke inn en short er å kjøpe tilbake verdipapirene som er shortet og levere disse tilbake til den investoren som har lånt ut verdipapirene. Altså er å dekke inn en short det samme som å avslutte en shortposisjon.
En short squeeze er en kraftig kursoppgang som skjer når en eller flere shortposisjoner skal dekkes inn. Dette medfører en kraftig kursoppgang fordi etterspørselen etter verdipapirer overgår tilbudet.